Betong og miljø

Sitter du fast i gamle fordommer mot betong? Verdens mest brukte byggemateriale lages med langt lavere karbonavtrykk en tidligere, ikke minst takket være nye sementtyper og ny produksjonsteknologi.

Betongens historie

Betongens historie begynner for over 7 000 år siden, da mennesker langs Donau laget et solid gulv av kalk og sand – overraskende likt en tidlig form for betong.

Noen tusen år senere blandet egypterne gjørme, halm og kalk for å bygge de første mursteinene til pyramidene.

Men det var romerne som virkelig fikk øynene opp for hva dette materialet kunne gjøre. De blandet sammen kalk og vulkansk aske, en sammensetning så god at mange av byggene fortsatt står.

Portlandssement og armering

Ser du en konstruksjon laget av betong i dag, er sannsynligheten stor for at det er portlandssement som er brukt.

Armert betong tok verden med storm som byggemateriale på tampen av 1800-tallet. At man nå fikk et rimelig byggemateriale som lot seg forme til omtrent hva som helst, ble viktig for både infrastruktur og urbaniseringen.

Betong er en forutsetning for et moderne samfunn

I dag er det estimert at det produseres om lag 13 milliarder kubikkmeter med betong hvert eneste år. Det er dobbelt så mye som alle andre byggematerialer til sammen.

Det er anslått at betong står for mellom 5-7% av verdens totalte utslipp. Ikke fordi det er et klimafiendtlig material- men fordi bruken er så utbredt og nødvendig.

I tillegg til å danne fundamentet for de fleste bygg, så sikrer betong også flere infrastrukturer som vi er helt avhengig av for et velfungerende samfunn.

Betongen er tross alt en sammensetning av stort sett naturlige innsatsfaktorer; vann, sand/pukk og sement.

Det er sistnevnte som har bidratt til at betongen har fått et utfortjent rykte i miljødebatten.

Med alle de positive egenskapene til betong, er medaljens bakside at kalsineringsprosessen rundt sement medfører betydelige utslipp på verdensbasis.

Betong i Norge

Sementen lages fremdeles av de samme råvarene som for eksempel hydraulisk kalk, kalkstein og leire, men brennes ved en høyere temperatur for å få frem de rette egenskapene.

I Norge har vi kuttet ut store deler av utslippene rundt betong sammenlignet med andre land. Som produsent har man gjerne erstattet deler av klinkeren med andre materialer (eks. slagg, silikastøv). Sementleverandør har også jobbet aktivt med å erstatte fossilt brensel og har etablert første fullskala karbonfangstanlegg for sementproduksjon i verden.

I vurdering rundt klimagassutslipp, brukes som regel 1990 som et referanseår og grunnlinje i internasjonale klimaavtaler.

Siden den gang har betong- og sementindustrien gjort store skritt og tiltak. I starten så man på brenningen av sement, som den gang stod for om lag 40% av CO₂-utslippet i sementproduksjonen ^[1].

Gjennom energieffektivisering produserer man nå like mye sement på to ovner som på fem ovner før 1990. For selve oppvarmingen, har man tatt i bruk biobrensel i stedet for kull. Målet er at 90% av oppvarming blir gjort med briobrensel i 2025.

Lavkarbonbetong

Betong er et av verdens billigste byggematerialer- men også blant dem med høyest utslipp på grunn av sementen.

I Norge er lavkarbonbetong blitt godt utbredt blant ledende produsenter. Bare de siste 10 årene har bransjereferansen for anleggsbetong blitt redusert med nesten 30% (NB37:2024).

Dette har man oppnådd gjennom resepttekniske tiltak, alternative tilslag og alternative brensler hos sementleverandør.

"Hard-to-abate" industrier:

Betong består av naturlige innsatsfaktorer. Om lag 90% av utslippene kommer direkte fra sementen.

Etter å ha gjennomført de fleste mulige miljøtiltak, er det utfordrende å rense ytterligere CO₂-utslipp uten at det går utover kvalitet, styrke eller byggeprosess.

Det er en såkalt «hard-to-abate» industri, hvor det nesten ikke eksisterer andre måter å komme mot null på enn gjennom karbonfangst- og lagring.

Videreutvikling av CCS-teknologi

Karbonfangst blir en av de viktigste løsningene for dekarbonisering av krevende utslippskilder.

CCS-teknologien som ligger bak karbonfanget sement har krevd årevis med utvikling og innovasjon i stor skala. Stadig strengere miljøkrav fra offentlige byggherrer blir en viktig drivkraft for videre utvikling og skalering av karbonfangstteknologien.

Beste praksis for kvalitet og ytre miljø

NOBI er sertifisert etter ISO14001 og ISO 9001 på tvers av våre avdelinger. Å være sertifisert forplikter oss til å omsette gode tanker til praktisk gjennomføring.

En systematisk tilnærming mot HMS, Kvalitet og Ytre Miljø med fokus på kontinuerlig forbedring sikrer beste praksis i alle ledd.