Karbonatisering
I primærbruksfasen til betong bindes karbondioksid fra luften tilbake til betong. Faktisk absorberes og bindes det store mengder CO2 gjennom både brukt- og gjenbruksfasen. For vanlig herdet betong som er eksponert for luft, er CO2-fangsten betydelig.
Betong fanger CO2
Betong opptar CO2 fra luften. Denne naturlige prosessen, som kalles karbonatisering, er godt dokumentert og har vært kjent i over 100 år.
En studie gjort i Svergie viser at den svenske betongmassen årlig absorberer et gjennomsnitt av 300.000 tonn CO2 [2].
Til sammenligning er det forventet at Heidelberg sitt karbonfangstanlegg for sement, Brevik CCS, skal klare å oppta 400.000 tonn CO2 per år.
Per i dag inngår ikke CO2-fangsten fra karbonatisering regelrett i klimagassregnskapene for sement- og betongindustrien:
SINTEF uttrykker at opptil 15% av CO2 fra sementproduksjonen kan bindes opp i betongen gjennom naturlig karbonatisering [1].
En norsk undersøkelse har også vist at 94 kg CO2 blir gjennomsnittlig bundet per tonn sement benyttet i betongelementer og betongvarer (Engelsen og Justnes, 2014)
For en betong med en sementmengde på 320 kg/m3, tilsvarer karbonatiseringen omtrent 30 kg bundet CO2 per m3 betong [3].
Karbonatisering er et spennende område bransjen må se nærmere på.
Knust betong i veifylling?
I gjenbruksfasen er økt utnyttelse av CO2 bindingspotensialet mulig fordi betongens overflate økes ved nedknusing og eventuell armering fjernes (SINTEF Byggforsk, 2015).
I Statens vegvesen har man vurdert mulighetene for å benytte knust betong i veifyllinger nettopp på grunn av CO2-opptaket [4].
Sammenligning av knust betong og singel fra vårt sandtak:
Gjenbruk av betong og karbonatisering
I dag er det aktuelt å knuse betong etter at en konstruksjon rives, slik at luft kan komme til nærmest overalt i betongen og slik at denne blir fullstendig karbonatisert.
Den knuste betongen kan dermed for eksempel brukes som fyllmasse eller tilslag i ny betong.
Beste praksis for kvalitet og ytre miljø
NOBI er sertifisert etter ISO14001 og ISO 9001 på tvers av våre avdelinger. Å være sertifisert forplikter oss til å omsette gode tanker til praktisk gjennomføring.
En systematisk tilnærming mot HMS, Kvalitet og Ytre Miljø med fokus på kontinuerlig forbedring sikrer beste praksis i alle ledd.
Bli bedre kjent rundt miljøaspektene ved betong:
Verdens første karbonfangede sement er nå på markedet – et av industrihistoriens største klimatiltak!
Publikasjonen for lavkarbonbetong er revidert og omfatter nye klasser og CCS-sementer.
Sitter du fast i gamle fordommer mot betong? Valg av byggemateriale er viktig på veien mot netto null.
Kilder
Engelsen, C.J. og Justnes H., CO2-binding by concrete – Summary of the state of the artand an assessment of the total binding of CO2 by carbonation in the Norwegian concrete stock. SINTEF rapport SBF2014A0019 (2014) 61s.
SINTEF Byggforsk, Resirkulert tilslag av tegl og betong, Byggforskserien byggdetaljer – mars 2015, anvisning 572.111.
[1] – https://vaforum.no/vaforum-artikler/betong-fanger-co2/
[2] – https://www.bygg.no/betong/sa-mye-co2-tar-betong-opp/253557
[3] – https://betong.net/wp-content/uploads/6-NBweb-Betong-og-milj%C3%B8-%E2%80%93-karbonatisering.pdf